Etter finanskrisa fekk arbeidsgjevarane ei orsaking for å ikkje arrangera gratis julebord og gje vekk gåver til sine tilsette. Saman med den dårleg utviklinga innan at kvar minste lille gåve no blir kalla korrupsjon, og ikkje gåve, er dette dårleg nytt for oss spararar. Skulle du likevel vera så heldig å ha ein arbeidsgjevar som ikkje har lete seg inspirera av denne bloggen, har me nokre tips til deg før julebordet.

Ein post arbeidsgjevaren sin sparekniv stadig oftare skjerer over, er drikkevarer. Både av økonomiske og sosiale grunnar. Her er det likevel blitt ein trend med bongar eller eit tal glas vin til maten. Her er det eit klassisk tips å setja seg saman med den gravide kollegaen, eller han som er avhaldande av andre grunnar. På den måten kan du fint spørja om å få dei frie einingane, og vera 100% sikker på at det går greitt. Med mindre kan du tilby deg å spandera ei brus i byte.
For som kjend er bongane ikkje ei løysing på dei sosiale utfordringane eit julebord førar med seg, men meir ei overdraging av det økonomiske ansvaret for underhaldninga det førar med seg. Omsettinga er likestor i baren som elles, og då er det fint med eit ekstra sett bongar.
Ein annan klassikar er å setja seg på eit stort bord. Servitøren vil då umogleg klara å servera alle på bordet samstundes, og må ut for å henta meir. Hiv då i deg desserten i mellomtida, og be om ein til. Det same kan gjerast med drikkevarer.
Elles har det å ta med seg eige øl fått eit ufortent dårleg rykte. Er du dame er det berre å leggja det i veska, og er du mann kan du fjonge på deg ei manneveske eller insistera på å ha med frakka inn i restauranten. Blir du sett stygt på av dei andre, er det berre å skulda på at du ikkje likar det ølet/vinen dei har på den plassen. Mest truleg blir dette uansett ikkje noko problem, då du nok vil ha full forståing frå dei andre. Særleg om du har fina på deg noko ekstra dyrt øl (alt anna enn Pokal).
Lukke til på julebordet, og hugs: det blir ikkje meir pengar enn du sparar sjølv!

